I stor grad er det et par amerikanere som dominerer på hvert lag. De har en tendens til å forsvinne etter kort tid, spesielt hvis de gjør det så bra. Dermed blir det umulig å skape profiler av dem. Norske spillere appellerer mer, spesielt lokalt. Problemet er at de stort sett reduseres til statister i utlendingenes show. Mange klubber har sluppet til så få nordmenn at det er innført en regel om at lagene til enhver tid skal ha to spillere med norsk pass på banen. På den måten kan det skapes utvikling også på landslaget. Så lenge det aldri oppnås resultater internasjonalt, har basket B-status. Det kan se ut til at man må vente en stund.
En kommer ikke i nærheten av den totalopplevelsen det skal være å gå på kamp i en idrett som har tatt steget over i underholdningsindustrien. Varen holder ikke fordi spillerne er for dårlige. Same shit, new wrapping, som de sier der konseptet er hentet fra, den amerikanske proffligaen NBA. Derfor spilles det blant annet fire omganger av ti minutter, men i Gimlehallen er det ikke behov for reklamepauser. Bruddene mellom omgangene fylles med papirflykonkurranse og straffeskudd for ungene. Kreativt nok, men inntekter gir det ikke. Det var TV 2 som skulle bruke reklamepausene i sine sendinger.
Publikumstallene er greie nok selv om vi håper de er mer reelle enn under vårt besøk i Gimlehallen søndag. Aftenposten talte 150 tilskuere, mens det i kamprapporten ble lagt på nesten 50 prosent til 220. Et fenomen basket ikke er alene om. Det skal tillegges at publikumsbesøket er veldig bra i Tromsø og Harstad, mens også andre har økt. Vi kunne helt sikkert funnet en kamp med mer trøkk enn den i Kristiansand søndag. Profiler en mangelvare.
Fenomenet er like fullt interessant. Det er vanskelig å konkurrere mot tradisjonelle idretter om oppmerksomheten. En undersøkelse utført av MMI i fjor høst viste at mer enn 30 idretter eller øvelser vekket større interesse hos det norske folk enn basketball. Basket-eksemplet viser at TVs innflytelse kan være overdrevet. Mye profilering er iallfall ingen garanti for gjennombrudd. Problemet for basketball er at idretten mangler mye - bortsett fra et konsept som er spennende nok. Før BLNO hadde man knapt noe i hele tatt, så det er lett å skjønne at flesteparten av de involverte likevel synes nyordningen er vellykket.
BLNO har ikke ført til medlemsvekst av betydning i forbundet. Mange av toppklubbene har imidlertid vært flinke til å drive oppsøkende virksomhet mot skolene, noe som kan gi økt oppslutning og bedre spillere på sikt. Tiden vil vise hvordan BLNO klarer seg utendrahjelp fra TV. To samarbeidsavtaler som gikk ut etter foregående sesong, er ikke fornyet, og foreløpig har ikke sponsorselskapet onTarget klart å skaffe noen nye i et marked som er trått. På kort sikt er økonomien den største utfordringen. BLNO-konseptet er ambisiøst og påfører klubbene store utgifter.
Etter at seertallene duppet under 20 000 senhøstes 2003, forsvant basketkampene fra skjermen. Den kommersielle kanalen har fortsatt en avtale med BLNO, men det er definitivt slutt på faste basketmagasiner og direkteoverførte seriekamper. Det minner sterkt om en flopp — selv om TV 2 bare brukte "småpenger" på basket i forhold til hva som betales for rettighetene til annen idrett.